Man skal mestre ting. Og skryte litt av seg selv.

Og sånn. Det er slitsomt som fy, men det er nok best når man gjør det. Jeg har vært skikkelig flink til å skrive eposter i det siste. Marianne har vært til hjelp (takk <3), og jeg har også fått greie, konkrete eposter i fanget. Det hjelper jamen meg når jeg ikke skal synse og styre så jævlig.

Og så har jeg vært på talerstolen. Jeg har nemlig vært på landsmøte i ungdomspartiet mitt. Og det har vært fint. Jeg skalv og dirra da jeg skulle opp første gangen igjen, men det gikk nå likevel. Jeg fikk sagt noe vettugt nok. Jeg fikk debattert litt. Og det er bra øvelse. Øvelse gjør mester.

Jeg er ganske sliten. Skolearbeidet hangler littegranne, men det skal jeg ta igjen. Må få til det her på et vis. Det er jo interessante fag. Og jeg har jo lyst til å bli dataingeniør. Det er det nærmeste den store drømmen, sånn bortsett fra å bli astrofysiker som jobber for NASA eller ESA, flypilot (helst små turboproper, selv om store kommersielle airlinere er ganske kule de også), eller operasanger. Jeg kunne sikkert blitt astrofysiker, altså, men jeg er nok litt for pragmatisk av meg.

Jeg har også kjøpt treningsutstyr. En balanseball, et balansebrett, en treningsmatte, og noen treningsstrikker (de siste vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med, de hørte med i et sett). Nå gjenstår det bare å bruke det sånn at jeg kan bli sterk i kjernemuskler og denslags og ikke ha vondt, og så jeg orker mer og blir bedre i lungene. Balanseball er veldig gøy, i alle fall. Godt å sitte på, også.