Det er veldig slitsomt med angst

Ja. Det var vel egentlig det. Det er så slitsomt å ha angst for å ikke bli ferdig med ting og så blir jeg i alle fall ikke ferdig fordi jeg var for redd til å gjøre noe. Det er slitsomt å våkne klokka fem om morran i full panikk over alle ting jeg skulle gjort, og så ligge der og dirre i rein redsel over all nattesøvnen jeg mister og alle tingene jeg ikke får gjort fordi man ikke får sove...

Det er greit å ha en samboer som kan trøste og passe på, men jeg skulle ønske jeg skulle fikse sånt selv. Jeg har i alle fall klart å skrive litt eposter (takk, Marianne :)) og gjøre litt nyttig. Så det går kanskje bra. Jeg er bare veldig sliten.


Det er i alle fall oppholdsvær ute. Det blåser så fint, og bladene som klamrer seg fast til heggen utenfor forsvinner ett etter ett. Jeg må ut en tur på butikken, tror jeg. Lørdagsgodt og lørdagsbrus, og noe å spise...